Ryøya rundt

bilde1.PNG

Ryøya rundt – 6 km retur fra Vikran

Ryøya e lita (omlag 1,42 km²), idyllisk og overgrodd – og nå når den siste moskusen er borte – også et flott padlemål. Øya ligger åpent og solfylt til midt i det trangeste innseilingssundet til Tromsø – mellom Malangen og Sør-Kvaløya. Flotte sandlandinger på sørsida (innersiden) av øya. Strekninga langs Ryøya og Vikran er eneste stedet i Troms hvor furuskogen står tett langs land, og helleristningene på Skavberg setter området i et historisk perspektiv. Området rundt rystraumen er også en populær fiskeplass.

Korteste padleveg er noen hundre meter vestover fra fergeleiet på Vikran (Malangen). Men ellers kan du sette ut hvor som helst her – på Kvaløya eller Malangssida.

Obs! strømmen – les mer om den nedenfor. Er du fersk i kajakken anbefales det at du padler sammen med mer erfarne padlere.

Obs! Obs! Skipsleia – hovedskipsleia inn/ut av Tromsø går i storstraumen. Følg derfor med skipstrafikken om du har tenkt å krysse fra Kvaløysiden. Særlig hurtigbåten er rask og kommer plutselig.

Rystraumen
Det flør østover inn Rya og feller utover mot vest. Strømmen snur omtrent ved full flo og ved full fjære. Ved halvflødd går strømmen sterkest østover, mens den går sterkest vestover ved halvfelt. Strømmen i Rya kan gå svert sterk. I følge Den norske los kan strømmen på det sterkeste gå i mer enn 6 knop, mens den til sammenligning kan gå i om lag 3 knop i den trange delen av Tromsøysundet.

Skal man padle i hovedstrømmen, er det greit å holde seg kloss inntil land langs Ryøya. Men bølger fra annen båttrafikk kan skape problemer her, spesielt om man er helt oppi land. De greieste padleforholdene er i sundet på Malangssiden av Ryøya. Strømmen er rimelig sterk her også, men den er jevn. Dessuten risikerer man ikke båttrafikk eller bølger fra den.

Samtidig som strømmen kan være et faremoment gir den også mulighet for lek og utfordringer, for eksempel surfing på strømvalser, bølgepløying i strømskavlene og raske kursendringer i virvlene. For padlere med litt erfaring fra elv vil Rystraumen stort sett være ei trivelig avveksling. En differanse over 2,5 meter gir bra fart på strømmen (anslagsvis 2,5 meter ≈ 4,5 knop. 3 meter ≈ 5,5 knop.). Les Tidevann i 2019 i Tromsø – og finn ut nårtid det er perfekt for strømpadling – eller nårtid det er perfekt for deg som ønsker minst mulig strøm.

Historisk
Ryøya ble i 1990 overdratt fra Tromsø Arbeiderforenings legat «Straumhella» til Universitetet i Tromsø kjøpte i 1990 øya og institutt for Arktisk biologi disponerte den som beite for moskus. Av bebyggelse er det i dag sør på øya et eldre gårsbruk som inkluderer våningshus, fjøs og naust.

Rettersted på Ryøya
Den mest kjente historien som er knyttet til retterstedet på Ryøya er Kjærvikmordet. Birte Olsdatter ble dømt til halshugging for å ha tatt livet av mannen sin, Jens Olsen i Malangen, Troms, i 1733. Muntlige fortellinger og skriftlige rettsprotokoller har blitt brukt for å fortelle historien om Birte Olsdatter og broren Benjamin. I følge folketradisjonen som har bevart minnet om det som hendte ble de dømte ført fra Greipstad til retterstedet på Stegelneset i 1742 der skafottet var reist. Der ble de døde legemer lagt på steile som dommen foreskrev og hodene ble satt på stake. Og kildene sier at det siste allmuen så av Birte var hennes lange lyse hår som flagret i vinden. Stedsnavnet Stegelneset: har sitt opphav i en straffe- og henrettelsesmetode som har vært kjent i Europa siden middelalderen. Det kan se ut til at det man senere kalte ‘steile og hjul’ opprinnelig har vært to forskjellige straffe – eller henrettelsesmetoder.
Ordet ”stæghl” og det avledede verb ”stægla” antyder bruken av ei kølle eller lignende. Denne ble brukt til å radbrekke offeret. Deretter kunne den ennå levende kroppen bli festet til eikene og felgen på et hjul med rep, spiker eller lignende, for deretter å bli satt på toppen av en høy stake.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

rute

parkeringbildetopo

Reklamer